Tidlig intervensjon - Mestrende barn (TIM)

I prosjektet Mestrende barn var deltakerne barn i 3.-6. klasse som var mer engstelig og triste enn andre barn. De deltok i grupper hvor de lærte mestringsstrategier for å takle stress og belastninger. Barnas foreldre var med i egne grupper hvor de fikk innsikt i hva barna lærte og hvordan de kunne støtte barna best mulig.

Hvorfor tiltak for engstelige og triste barn?

Engstelighet:

• Det er vanlig at barn er engstelige, men når frykten begynner å styre hverdagen, kan det skape problemer.
• Problemer med angst oppstår ofte tidlig, og kan utvikle seg til en angstlidelse.
• Problemene går ofte ikke over av seg selv.
• Det kan være forløper til andre plager.
• Angst kan påvirke skoleprestasjoner, sosiale relasjoner og selvfølelse negativt.

Tristhet:

• Det er vanlig at barn i perioder er triste, men selv få symptomer kan skape problemer for barnet i form av blant annet isolasjon og ensomhet.
• Nedstemthet kan også utvikle seg til en depresjonslidelse.
• Forekomsten øker, og starter i yngre alder enn tidligere.
• Tidlig depressiv episode øker risiko for senere episoder.
• Depresjon kan påvirke skoleprestasjoner og sosiale relasjoner negativt, og kan øke risikoen for andre problemer i ungdomsårene.

Hva er effekten av Mestrende barn?

TIM-studien viste at tiltaket Mestrende barn har effekt på depresjons- og angstsymptomer hos barn i alderen 8-12 år. Barna rapporterte om både mindre angst og mindre depresjon etter at gruppene var ferdige. Foreldrene rapporterte at de så at barna var mindre lei seg. I etterundersøkelsen ser vi på langtidseffekter; holder nedgangen seg? Har barna lært seg redskaper de kan bruke i hverdagen?

Andre funn i studien

Vi har vist at det er en sammenheng mellom tegn på angst og depresjon og opplevd livskvalitet, selvfølelse og emosjonsregulering. Hvis barna har mye angst og/eller depresjon har de dårligere livskvalitet og selvfølelse, dette gjaldt mest de deprimerte barna. Videre så vi at engstelige og/eller triste barn ikke er så flinke til å regulere følelsene sine, det vil si ta seg inn igjen hvis de opplever noe utfordrende eller stressende.

Ca. 800 barn har vært med i studien, og elever i tredje til sjette klasse ved 36 skoler i Bærum, Ski, Skedsmo, Melhus, Trondheim, Bodø og Tromsø fikk forespørsel om å delta. I juni 2017 ble den siste etterundersøkelsen gjennomført for barn som deltok ett år tidligere.

Vi undersøker nå om Mestrende barn har noen effekt i skolehverdagen, slik både elever og lærere oppfatter det. Det er tre stipendiater som nå har avlagt doktorgrad og en som forbereder seg til disputasen. Arbeidsgruppen jobber med publikasjoner ut over dette.

67 gruppeledere fra ulike tjenester (PPT, skolehelsetjenesten og andre lavterskeltiltak) har fått opplæring i Mestrende barn programmet. Lærere og foresatte til disse barna har også svart på elektroniske spørreskjema. Vi skylder alle dem som har bidratt en stor takk!

Hva nå?

Vi er nå i gang med en ny studie kalt Echo-studien som skal undersøke Mestrende barn tiltaket i ulike varianter (kort/lang, webbaserte gruppetimer, VR teknologi) og med/uten foreldregrupper. 40 skoler over hele landet skal være med, og datainnsamlingen startet i 2020. 

Her kan du lese publiserte artikler på prosjektet:

Prevention of anxiety and depression in school children: Effectiveness of the transdiagnostic EMOTION program (2019)

Journal of Consulting and Clinical Psychology, 87(2), 212-219.

"Emotion regulation and its relation to symptoms of anxiety and depression in children aged 8–12 years: Does parental gender play a differentiating role?" (2018)

“The Factor Structure of MASC Youth Report in Norwegian School Children” (2017)

"Self-reported quality of life and self-esteem in sad and anxious school children” (2016)

"Study protocol of an RCT of EMOTION: An indicated intervention for children with symptoms of anxiety and depression" (2016)

"Prevention of Anxiety and Depression in Children: Acceptability and Feasibility of the Transdiagnostic EMOTION Program" (2016)