GuideMe

Bakgrunn og formål

Formålet med skolehelsetjenesten er å fremme god psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skade. Tjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge som strever, gi dem et tilbud og henvise ved behov. Tilbudet skal være universelt, og tilnærmingen både individuell, gruppe- og befolkningsrettet.

Høsten 2017 kom det en ny nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten. I retningslinjen er det en anbefaling om at helsesykepleier skal ha individuelle samtaler med alle elever på 8. trinn. Denne samtalen skal gjennomføres for å fremme livsmestring og bidra til sunne helsevalg, i tillegg til å gi helsesykepleier en oversikt over utfordringer hos den enkelte elev og hos elevpopulasjonen ved skolen, samt bidra til brukermedvirkning I retningslinjen beskrives samtaletemaer som mestring, trivsel, relasjoner og psykisk helse, søvn og søvnvaner, fysisk aktivitet og skjermaktiviteter, samt vold, overgrep og omsorgssvikt.

Retningslinjen anbefaler også tett samarbeid med skolen. Temaene det anbefales å samarbeide om, sammenfaller i stor grad med innhold og mål i ny læreplan for skolen. Der heter det at det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Tjenesten har etterlyst verktøy til hjelp i gjennomføringen av anbefalingene i praksis. Verktøyet Skolehelse ble stegvis utviklet sammen med tjenester og brukere, og består av tre elementer.

Hensikt:

Hensikten med prosjektet er å undersøke i hvilken grad de ulike implementeringsstrategiene i Skolehelse, alene eller i kombinasjon, bidrar til at skolehelsetjenesten jobber i tråd med anbefalinger i retningslinje og oppnår hensikten med den. Vi ser også på brukererfaringer, og sammenligner erfaringer med det tilsvarende danske verktøyet i Danmark. I tillegg ønsker vi å kartlegge dagens praksis i skolehelsetjenesten og få mer kunnskap om ungdoms bruk av helse- og velferdstjenester.

Metode:

For å studere dette har vi benyttet flere ulike design, som inkluderer et faktorielt eksperiment, kobling til eksisterende helseundersøkelser og -registre, samt kvalitative intervju.

Datainnsamlingen foregikk skoleårene 2022/23 og 2023/24.
Deltakende skoler ble tilfeldig trukket til å prøve ulike implementeringsstrategier i Skolehelse gjennom et skoleår.

Deltakere:

Totalt 49 skoler fra 25 kommuner og bydeler i Sør, Øst og Midt-Norge deltok. Elever på 8. trinn, helsesykepleiere, ledende helsesykepleiere, lærere og rektorer har fylt ut spørreskjema ved flere tidspunkt, og deltatt i individuelle- og fokusgruppeintervju. Foreldresamtykke ble innhentet fra 1473 elever i 8. trinn (67%), hvorav 1425 elever (96,7%) deltok.

I Danmark er det gjennomført intervjuer med tjenester som har brukt det danske verktøyet som tilsvarer Web-dialog i Skolehelse.

For å studere ungdoms helse og bruk av helsetjenester vil vi komplementere data som samles inn i forbindelse med evalueringen av Skolehelse med data fra UngHUNT og eksisterende registre. Denne epidemiologiske delen vil på sikt også inkludere kobling av data samlet inn i prosjektet med ulike nasjonale registre, dette er for å kartlegge «brukerreiser» og se på betydning av deltakelse i studien over tid.

Videreføring av Skolehelse etter prosjektperioden:

I utviklings- og evalueringsfasen driftes Skolehelse av RBUP og samarbeidspartnere. Etter avsluttet datainnsamling vil vi også legge til rette for videreføring og oppskalering av effektive strategier. Det planlegges blant annet for at effektive web-baserte funksjoner skal kunne videreføres i nasjonal e-infrastruktur.

Nytteverdi:

Identifisering av effektive strategier for å implementere retningslinjen har potensiale til å støtte ungdom i en livsfase som er viktig for fremtidig helse og velvære. Dersom det lykkes, vil GuideMe bidra til helsefremmende arbeid og mer effektive tjenester, samt mer systematisk samarbeid med skolen. Studien vil gi verdifull kunnskap om ungdoms bruk av helsetjenester og hva som skal til for å implementere retningslinjer effektivt. Den vil også fremme kunnskapsbasert praksis, samt samarbeid mellom nordiske land.