Attachment and Biobehavioral Catch-up Intervention (ABC)

Bakgrunn

Forskning viser at de yngste barna har størst risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt og de har også høyest risiko for skadevirkninger. Dette fordi hjernen utvikler seg svært raskt i de første leveårene og barnets erfaringer påvirker hjerneutviklingen på godt og vondt. En annen faktor er at de minste ikke er i stand til direkte å fortelle noen om det de blir utsatt for og dermed stoppe overgrep eller alvorlig vanskjøtsel.

Tall fra SSB viser at det norske barnevernet i økende grad tilbyr tiltak til barn i den yngste aldersgruppen, men dessverre finnes det lite forskningsbasert kunnskap om virkningen av de ulike hjelpetiltakene som benyttes. Det er et klart behov for flere gode forskningsbaserte tiltak i barnevernet, og spesielt gjelder dette for familier med de aller yngste barna.

Om ABC-metoden

ABC- metoden er forankret i tilknytningsteori og basert på nyere utviklingspsykologi. Metoden er et veiledningsprogram utviklet av Professor Mary Dozier, ved universitet i Delaware, USA. ABC har som intensjon å fremme en positiv utvikling hos barnet ved å hjelpe omsorgsgivere med å identifisere og handle i forhold til barnets utviklingsmessige behov.

Metoden har tre hovedmål:

1. Øke sensitiv og kjærlig omsorgsutøvelse,
2. Følge og oppmuntre barnets initiativ i lek
3. Redusere omsorgsgivers skremmende atferd.

Et ønskelig utfall er å bidra til å støtte barnet med både fysiologisk, følelses- og atferdsmessig regulering og derigjennom fremme trygg tilknytning. Veiledningen er manualbasert og består av ti ukentlige hjemmebesøk med fokus på foreldre-barn interaksjonen. En viktig komponent er «øyeblikkskommentarer» som innebærer at veileder setter ord på spontane handlinger hos foreldrene som er i overenstemmelse med de nevnte tre hovedmålene.

ABC-metoden har gjennom flere randomiserte kontrollerte studier vist å ha positiv effekt på blant annet barnets tilknytningskvalitet til nære omsorgspersoner, normalisering av utskillelse av stresshormonet Kortisol og impulshemming.

Metoden har også vist en bedring av foreldresensitivitet over de 10 hjemmebesøkene. Oppfølgingsstudier viser at effekten av blant annet tilknytningskvalitet og stressregulering holder seg over mange år. 

Om ABC-prosjektet

Hensikten med prosjektet er å undersøke gjennomførbarhet og aksept for ABC-metoden i en norsk barnevernskontekst. Studien har et pre-post-design og startet i 2018 med opplæring av ABC-foreldreveiledere i syv barnevernstjenester på Østlandet (Grünerløkka, Sagene, Bærum, Drammen, Tønsberg, Færder, Re).

Totalt har 11 foreldreveiledere deltatt i studien, og 29 familier har blitt inkludert. Både foreldre, foreldreveiledere og barnevernsledere har blitt intervjuet om hva de erfarer som styrker, svakheter, muligheter og begrensninger ved ABC tiltaket. Video-koding av veiledernes «øyeblikks- kommentarer» har blitt benyttet til å belyse etterlevelse av metoden over en ett-års sertifiseringsperiode, i tillegg til samspills-observasjoner og spørreskjemaer.

Foreløpige resultater

Foreløpig gjennomgang av intervjudata viser at både foreldre og foreldreveilederne mente at dette er en intervensjon som både er nyttig og mulig å gjennomføre i en norsk barnevernkontekst.

En styrke som ble rapportert var at metoden er hjemmebasert og setter søkelys på positiv foreldreatferd. Både for foreldrene og foreldreveilederne opplevdes hjemmearenaen viktig fordi det er familiens naturlige miljø hvor både foreldre og barn kan føle seg trygge. En svakhet eller begrensning var at foreldre som får hjelpetiltak i barnevernet kan være skeptiske til å bli filmet. Denne utfordringen ser ut til å avta utover i veiledningsforløpet.

Intervjudata viser videre at foreldrene rapporterte øket bevissthet på egne handlinger overfor barnet og de opplevde barnet som «tryggere». Foreldrene opplevde å bli møtt på en positiv måte uten å føle seg kritisert. Utdrag fra enkelte foreldreveilederes veiledningstimer med familiene viste både økt frekvens og økt kvalitet på «øyeblikks-kommentarene» over tid.

Foreløpig konklusjon

ABC ser ut til å være en intervensjon som er egnet for bruk i en norsk barnevernkontekst og er et nyttig bidrag i arbeidet med småbarnsfamilier i barneverntjenesten.

Videre arbeid med ABC

Opprinnelig plan var å gå videre med å søke forskningsmidler til en større RCT studie på ABC dersom resultatene på aksept og gjennomførbarhet var positive. Grunnet de nye GDPR reglene og en spesiell dom i EU-domstolen i 2020 er det for øyeblikket vanskelig å dele sensitive personopplysninger med USA og videre forskning på effekten av ABC i Norge har derfor foreløpig stoppet opp.