Hvorfor skal vi bry oss om implementering?
Implementering handler om at kunnskapen og tiltakene som virker, brukes i praksis. At vi klarer å gjøre det vi vet virker – over tid. Det strever vi med, men vi vet hvordan vi kan lykkes bedre.
Publisert:
Først, la oss begynne med overskriften. Den er skrevet mange ganger. Første forsøk: Implementering. Motstanden vokser. Hva betyr det ordet? Sånn egentlig liksom? Andre forsøk: Hva er implementering? Snork. Tankene går til sjefen. Sjefen over sjefen. Direktoratet. Er det innafor å skrive at implementering høres snork ut tro?
Spørsmålet stilles til implementeringsforsker Thomas Engell: hva tenker du om at «noen» synes implementering høres kjedelig og omstendelig ut? Hehe ... Implementeringsforskeren lyser opp i stolen, og utbryter:
Jeg er veldig uenig! Aktivt implementeringsarbeid er gøy og spennende. Det er innovasjonsarbeid der du samarbeider med mange fagfolk. Sammen jobber man mot et felles mål, og man ser at ting blir bedre og at det nytter i andre enden, hvis man lykkes. Jeg synes ikke det er kjedelig, men meningsfylt og givende!
Implementering er gøy og meningsfylt. Hvis man lykkes... Det skal vi komme tilbake til. Før det skal vi få klarhet i hva implementering egentlig handler om og når vi kan trenge det i vårt felt. Thomas forklarer:
– Implementering handler om å sørge for at bra kunnskap fører til nytteverdi i praksis. Jeg liker å si at mandatet til implementeringsvitenskap, som jeg forsker på, det er å hjelpe til med at vi får til mer effektiv innovasjon i samfunnet, og at vi sløser mindre ressurser, sånn at vi får kunnskap som kommer samfunnet til gode. Eksempler på når det kan være nyttig med implementering er hvis du har fått nye faglige må-anbefalinger fra direktoratet. Det kan være at du merker et problemområde eller behov hos dem du skal hjelpe. Nå er det for eksempel mye fokus på ungdomskriminalitet og mange vil implementere tiltak som klarer å forebygge det på en bedre måte. Det kan også være mindre ting, for eksempel at dere har en eller annen rutineendring som dere har blitt enige om at dette må vi få til hos oss. Og så har det gått flere år og så blir ikke denne rutinen ordentlig implementert. Dere faller tilbake i gamle vaner. Da kan man lage et lite implementeringsprosjekt på det. Det er også en god måte å øve på implementering internt på – å starte med mindre endringer.
Implementering kan altså være nyttig i små og store prosjekter. Det handler om å finne ut av hvilken endring vi trenger å gjøre, og deretter faktisk klare å gjøre den endringen. Da skal vi tilbake til Thomas’ lille bisetning fra tidligere: implementering er gøy og meningsfylt, når vi lykkes ... Hvordan får vi det til å lykkes, Thomas?
Når folk spør meg om det, må jeg ofte komme med et kjedelig svar: det kommer an på.
Implementeringsforskeren humrer godt, dette spørsmålet har han fått mange ganger. Så fortsetter han:
– Det er et ganske kjedelig svar, men det handler om hva man implementerer, hvor man implementerer det, og hvilke forutsetninger man har for akkurat den prosessen. Men så er det en del ting som selvfølgelig ofte er viktig. Noe av det viktigste først er å utforske hva vi har behov for. Gjøre en god kartlegging av de behovene man har, den kapasiteten man har, de forutsetningene man har, og hva som eventuelt kan hindre implementeringen. Så må du sette noen gode mål. Da er det viktig å tenke langsiktighet og bærekraft. Når du starter prosessen så skal du tenke på livet etter implementeringen – planlegge for det og bruke det som styrende prinsipp for prosessen. Så blir neste skritt å undersøke hva som kan møte våre behov. Det handler om å sørge for at det man implementerer faktisk passer hos oss. Så må vi lage strategier og planer som faktisk møter de behovene - både nå i implementeringsprosessen, og på sikt. Det er ofte nøkkelen, og det er et sted det kan være fort gjort å snuble, i koblingen mellom forutsetninger, behov og de faktiske strategiene man har for å løse de utfordringene og møte de behovene på sikt. Og så vil jeg også anbefale å evaluere fremdrift underveis, sånn at man kan lære og tilpasse underveis. Det er 5 grunnpilarer for mye implementering som jeg tenker er viktig nesten uansett hva du implementerer.
I tillegg til de fem grunnpilarene trekker Thomas fram lederstøtte. Lederne må være aktive og engasjerte i implementeringsprosessen, ikke bare gi en ordre og håpe at det skjer av seg selv. De må lytte til ansatte slik at de opplever seg hørt, og ikke motsetter seg endringen. At ledere ikke prioriterer, støtter eller følger opp prosessen er en stor grunn til at man ikke lykkes med implementeringen.
Fem grunnpilarer for god implementering til nedlasting (PDF)
Å koste på seg en sammenligning
For å illustrere de fem grunnpilarene for god implementering er det fristende å koste på seg en sammenligning. Mange av oss prøver stadig å leve et litt sunnere liv. La oss sette det inn i en implementeringsprosess.
Utforsking og god kartlegging
Å utforske og gjøre en god kartlegging handler om å forstå hva som er problemet vårt og hva som er behovet. I dette ligger også å undersøke hvem som er involvert, og hvilke motstand og hindringer vi kan møte på. Et problem kan dermed være å kjenne at man har lite energi, sover dårlig og spiser dårlig. Behovet er bedre helse og mer energi. Dette krever en innsats av oss selv, og det vil også involvere dem vi har rundt oss. Hva synes de om en eventuell endring i livsstil? Og hva gjør vi med problemet at vi er glade i å kose oss, at det er så fryktelig tungt å komme seg ut døra når vi først har kommet inn, og at mat dessuten er til god hjelp mot vanskelige følelser. For eksempel.
Bærekraftige og langsiktige mål
Å tenke langsiktig handler om å forstå hvem vi er, nå og langt der framme, og å se for oss framtiden når vi setter mål. Mange av oss skulle gjerne vært en sånn person som elsker å trene, og som ikke lever sitt beste liv uten en daglig løpetur før frokost. Mange av oss lar oss også lett begeistre av nye ideer og kan få til dette en kort periode, før vi faller tilbake inn i gamle (u)vaner. Bærekraft og langsiktighet handler om å sette mål det er mulig å gjøre til en vane over tid.
Tiltak som passer oss
Tiltak handler om skreddersøm. Det er mange gode tiltak, men hva passer for oss? Daglig løpetur før frokost? Planmessig opptrapping til maraton eller Birken? Eller kanskje 2 dager i uka på treningssenteret som ligger på vei til jobb, og kveldstur med venninne en dag i uka. Det kan føles uambisiøst, men egentlig er det motsatt. Det handler om innsikt, realisme, og positiv endring.
Gjennomføringsstrategier som matcher behov og mål
Strategi og planer handler om gjennomføring. Hva skal vi gjøre. Hvordan skal vi gjøre det. Hvilke hindringer kan vi møte. Hva gjør vi når vi møter hindringer. Vi skriver trening inn i kalenderen. Vi kjøper inn sunn og god mat, og har ikke ostepop i huset. Vi tar med treningstøyet når vi går ut døra om morgenen, så vi slipper dørstokkmila. Vi jobber med å finne andre ting enn mat som kan være til hjelp når følelsene blir vanskelige. Og når det skjærer seg allerede tirsdag formiddag, så betyr ikke det at hele uka er ødelagt. For vi vet at det vil ryke innimellom, og i stedet for å avskrive hele uka så har vi delt opp tiden i halve dager. Tirsdag formiddag røyk, men vi får en ny sjanse tirsdag ettermiddag.
Evaluering og fremdrift
Evaluering og måling av framdrift handler om å ikke miste ballen av syne. Å hele tiden huske på hva det er vi driver med og hva vi prøver på. Sjekke om vi er på rett spor, justere kurs hvis vi ikke er det, gjøre mer av det vi gjør rett, eller kanskje undersøke problemet på nytt hvis alt butter imot. Vi prøver å leve et litt sunnere liv. Hvis vi har spist sjokolade 4 dager i uka, må vi få med oss det, slik at vi kan gjøre noe med det. Hvis vi ikke klarer å gjennomføre noen av målene, har vi kanskje ikke forstått problemet godt nok. Men hvis vi går gjennom ukene og ser at vi har spist sunt de aller fleste dagene, og at vi var på trening både forrige uke og denne, så vet vi at vi på rett vei til å få til en varig endring til det bedre. Hurra.
Hvorfor skal vi bry oss om implementering?
Tilbake til overskriften. Forsøk tre: hvorfor skal vi bry oss om implementering? Fordi det hjelper ikke hvor mye god kunnskap vi har hvis vi ikke klarer å bruke den kunnskapen i praksis. Og akkurat nå, klarer vi ikke det. Tall fra forskning viser at det tar 17-20 år før en ny forskningsbasert behandlingsmetode blir brukt i praksis. I en fersk amerikansk studie av 1000 implementeringer av psykososiale tiltak, fant de ut at kun 15 % lykkes med å innføre endringen. Tenk så mye bortkasta tid, krefter og penger, og tenk så mange liv som ikke fikk det bedre. Når vi er opptatt av at barn, unge og voksne skal få best mulig hjelp, og når vi er opptatt av at tiden, innsatsen og pengene vi bruker skal være verdt det – da må vi bry oss om implementering!
Mer kunnskap om implementering
Nettsiden implementere.no gir deg kunnskap og verktøy som kan være til hjelp i din implementeringsprosess. Implementere er utviklet av de fire regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU Nord, RKBU Midt Norge, RKBU Vest og RBUP Øst og Sør). Nettressursen er utviklet med tilskudd fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.
Kontaktpersoner:
Marthe Sveberg
Senior kommunikasjonsrådgiver
marthe.sveberg@r-bup.no
+47 92 40 06 88
Tina Koss
Kommunikasjonsansvarlig/senior kommunikasjonsrådgiver
tina.koss@r-bup.no
+47 45 23 29 85
