Etterutdanning i klinisk miljøterapi og ambulant arbeid

Hun starta som tilkallingsvikar, var egentlig motstander av at barn skal bo på institusjon, men hun endte opp med å bli værende i miljøterapifeltet. Hvorfor? Hun brenner for ungene som har opplevd ugreie ting. At de skal møte hjelpere som de kjenner at vil dem vel, og som gjør det mulig for dem å ta imot hjelp. Men akkurat hva det er – god hjelp altså, det er ikke så lett å vite. Sara utdyper:

– Noe av det som er utfordrende med å jobbe i saker der det settes inn miljøterapeutisk eller ambulant hjelp, er at det ikke er gitt hva som er god hjelp. For det første er det slett ikke alle barna og ungdommene som ønsker seg den hjelpen du er satt til å gi. Ofte har de mange erfaringer med å få hjelp, men de har ofte ikke så gode erfaringer. Det gjør selvfølgelig noe med tilliten og utgangspunktet vi har for å hjelpe. Det er også ofte mange som skal bidra inn i barnets liv, og det kan være veldig krevende å samle alle stolbitene til noe man kan sitte på. I tillegg er det en jobb med stort alvor og stor risiko, og det gjør noe med oss personlig.

Som hjelper i dette feltet jobber man med de ungene som fortjener at ting ikke skjærer seg enda en gang. Samtidig er kompleksiteten så høy at det kommer til å skjære seg, det er på en måte manus. Dave Snowden sin Cynefin modell kan forklare.

Dave Snowden sier at vi kan dele alle «problemene» vi skal løse inn i to hovedkategorier, ordna problemer og uordna problemer. Videre kan vi dele begge disse to kategoriene i to.

På den ordna siden har vi opplagte problemer og kompliserte problemer.

Opplagte problemer vil si de greiene det er en helt opplagt løsning på. Jeg er tørst, jeg tar et glass vann – voila!

Kompliserte problemer er, som ordet sier, litt mer komplisert. Men ikke så komplisert at vi ikke kan finne svaret før vi prøver å løse problemet. Vi kan lese i en bok, snakke med noen som har gjort det før, og så vil vi med stor sannsynlighet kunne finne den beste løsningen, på forhånd.

Men så blir det litt mer utfordrende kan du si.

På den uordna siden har vi komplekse problemer og vi har kaos. Kaos betyr aksjon. Huset brenner. Da tar man ikke opp en bok, snakker med noen som har gjort det før. Man tar beina fatt og kommer seg ut. Går til aksjon. Etterpå kan man ta en samling i bånn. Kanskje lære av det.

Men så var det komplekse problemer da.

Og før du får vite hva det er, kommer det en liten avstikker. For Dave Snowden sier at ofte så ender vi opp med å gjøre ting verre, fordi vi ikke vet hva slags type problem vi prøver å løse. Dette er særdeles relevant når det gjelder komplekse problemer. For hvis vi prøver å løse et komplekst problem på samme måte som et komplisert problem - vi leser, vi snakker med noen som har gjort det før, vi tror a fører til b – ja da kommer vi til å bli veldig skuffa. Og når vi mislykkes mange nok ganger, kan vi til slutt bli ganske motløse, irriterte, kjenne på avmakt eller frykt.

Og apropos frykt. Noen ganger kan vi stå med et komplekst problem i fanget, og bli så redde at vi går til aksjon. Vi tror det er kaos. Og hva kan skje da? Vi lager kaos, selv om det egentlig ikke var det.

I dette landskapet, komplekse problemer og kaos, finner vi miljøterapi og ambulant arbeid. Mesteparten av tiden er situasjonen kompleks. Det betyr at ting er så sammensatt at vi ikke kan vite svaret på forhånd. Det finnes løsninger, men vi finner det ikke i en bok, det finnes ingen «one size fits all». Og hva må vi gjøre da? Vi må rett og slett bare prøve og se om vi finner noe som funker. Noe som oppleves som hjelpsomt for den vi skal hjelpe.

Og enn så fint mantraet til Pippi Langstrømpe er – det har jeg ikke prøvd før, så det kommer jeg helt sikkert til å få til, så funker det dessverre ikke helt sånn i virkeligheten. Det kommer til å skje feil når man jobber med noe så komplekst som miljøterapi og ambulant arbeid. Og det finnes ingenting som heter den ene riktige løsningen. Som Sara sier:

– Dette er saker hvor det er såpass sammensatt at det er ikke 1 ting som er naturlig å sette inn, det er mye prøving og feiling for å komme fram til noe som kan hjelpe.

Så for å oppsummere da. Hjelpere som jobber ambulant og miljøterapeutisk jobber med noe av det vanskeligste og viktigste vi har. Hvis de, og ikke minst hele systemet rundt, ikke er bevisste på hvilket «problem» de prøver å løse, så kan ting bli verre. Hjelperne kan ende opp med å gjøre ting verre. Og selv om det aldri er noen garanti, så er det forståelsen av hvordan man jobber godt i det komplekse som gir best odds for å lykkes. I dette inngår å tåle å gjøre feil, og å tørre å ta sjansen selv om man vet at det kan bli feil. Og her kommer utdanningen i miljøterapi og ambulant arbeid inn i bildet. Sara forklarer:

– Noe av det dette studiet handler om, er det å bli bedre på å skjønne akkurat hvordan man skal arbeide, i akkurat denne konteksten. Det jeg tror vi får til, og som studentene som har gått dette løpet før sier noe om, det er at den kompleksiteten som faktisk er der, den blir lettere å forholde seg til, lettere å tåle, og også å navigere i. Dette gjør at man føler seg mer trygg i rollen som miljøterapeut, også når ting er veldig komplekst og sammensatt, og man lurer på hvordan i alle dager skal vi gå videre i dette. Man får også en oversikt over de store sammenhengene, og ulike forståelser som gjør at man får flere ideer om ting man kan prøve ut.

Og da skal vi tilbake der vi starta - det Sara brenner for. At disse ungene som har opplevd så mye ugreit, skal skal få erfare noe annet. Voksne som de virkelig kjenner at vil dem vel, som ikke gir opp, og som faktisk klarer å hjelpe. Sara utdyper:

– Når vi klarer å stå bedre i rollen over tid, så får vi folk som har mer erfaring og som har et større repertoar av ting de kan prøve, og oppleve mestring i forhold til. De som holder på med dette lenge - jeg mener at de blir spesialiserte i å jobbe med noe av det vanskeligste type arbeid vi har innenfor endringsarbeid og arbeid med barn og unge. Feltet trenger dem sårt, og selvfølgelig de ungene de møter underveis.

I filmen under kan du høre Sara fortelle mer om etterutdanningen i klinisk miljøterapi og ambulant arbeid. Velkommen til RBUP!

Utdanningen er et samarbeid med RVTS Sør.

Du kan lese mer om Cynefin i denne artikkelen, skrevet av Aud Ørnes i RVTS Sør.

Du kan lese mer om studiet og melde deg på via lenken under:

Etterutdanning i klinisk miljøterapi og ambulant arbeid